Takk til mannskapet vi har hatt ombord

Nå har vi kommet oss til Baiona. I helgen var vi i Provence i et fantastisk bryllup til søsteren til Espen, min svigerinne. Det lyste Mari og Nils gjennom hele helgen og spesielt bryllupet, noe som var helt perfekt.

Da vi skulle «hjem» igjen skulle vi ikke ta flyet til Oslo, men til Madrid og videre til Vigo. Etter å ha vært med familien til Espen hele helgen fikk jeg litt hjemlengsel til min egen familie, så da vi kom frem til Baiona og Marlene ble det vafler til kvelds.

Nå som vi er tilbake i båten har vi endelig tid til å fikse ting og å tenke over hva vi egentlig har gjort disse siste syv ukene. Frem til nå har vi hatt noen tidsfrister å forholde oss til i forhold til å krysse Nordsjøen og Biscaya. Vi har også hatt mannskap ombord hele veien fra Oslo. Nå har vi tid til å gjøre ting i et roligere tempo, og vi har heller ikke folk som er ombord som er på ferie, og da kan vi bruke dagene på å jobbe, noe som trengs! Vi forstår at man bør legge inn mye mer tid på å fikse ting og vedlikehold av båten enn det vi har gjort. Fra Norge til Baiona har vi seilt 1700 nautiske mil, noe som tilsvarer 5 sesonger i Norge. Det er klart båten trenger mye mer hyppig vedlikehold enn vanlig.

Tenke har vi også fått gjort en del av. At vi har krysset både Nordsjøen og Biscaya er jo helt vilt! Vi har lyst å takke det mannskapet vi har hatt ombord til nå, fordi de har vært med på å realisere drømmen vår. Jeg har jo ikke seilt like mye som Espen og jeg er en person som alltid må være sikker på ting før jeg gjør det. Ved å ha med det ekstra mannskapet har jeg fått oppleve mye forskjellig vær, vind og bølger, men sammen med flere enn kun Espen, noe som har gjort meg trygg på Marlene som båt og på at jeg kan takle henne i ganske ille vær.(Jeg skriver ikke allslags vær, for det vil være å lyve da vi ikke har opplevd storm enda… og håper vi ikke gjør det heller)

Fra Oslo til Mandal hadde vi mine foreldre ombord pluss at min lillesøster Anna var med de siste tre dagene. De hjalp oss økonomisk i form av en del bunkring av mat, fiskeutstyr og de betalte alt av havneutgfiter, diesel og gass underveis, tusen takk! Det var også veldig fint for meg å ha de med så jeg fikk sagt ordentlig farvel.

Fra Mandal til Bangor hadde vi på Nils og Marianne. Sinnsykt tøft at de, nesten uten noe seileerfaring, ville bli med oss over Nordsjøen. Og det gikk jo utrolig bra(selv om en del greier på båten røyk underveis). Dere gjorde at denne etappen, som var den første store milepælen, gikk strålende!

De ble også med gjennom den Kaledonske kanal og videre ned til nord Irland. Gjennom den  kaledonske kanal hadde vi også med oss Pål. Selv hvor dårlig vær vi hadde gjennom Scotland var Pål en solstråle som radio-operator. Tusen takk til Pål, Nils og Marianne for at dere ville bli med oss.

Pål og Espen i den Kaledonske kanal

Fra Dublin og til Baiona hadde vi med oss Thomas og Hanne. Thomas er en erfaren regattaseiler og Hanne har vært med Thomas på flere langseilas tidligere. At de ville være med å  krysse Biscaya var helt konge! Heldigvis fikk vi et tidlig værvindu og det gjorde at vi kom oss tidlig over til Spania og fikk nytt nesten to uker ned langs kysten av Galicia sammen. Tusen takk for at dere ville være med oss å gjennomføre vår andre store milepæl!

I kveld legger vi oss på svai her i Baiona, da vi må blir her en ukes tid til for å få ny autopilot og bimini.